På hvilke måter kan og bør velferdsteknologi brukes i en omsorgsbolig?

Helsesektoren har de siste årene tatt i bruk velferdsteknologi i omsorgsboliger og eldresentre, i første omgang for å kartlegge om det gir ønsket effekt. Hvis man lykkes, skal velferdsteknologi kunne frigjøre kapasitet i helsevesenet, og gi økt livskvalitet og sikkerhet for brukerne. Erfaringene så langt er delte. Noen steder fungerer det, men i andre tilfeller fungerer det ikke, og ender ofte opp med å ikke bli brukt. Det kan være flere, og situasjonsavhengige årsaker til dette. Dårlige løsninger? Dårlig opplæring? Kultur? På bakgrunn av dette ønsker vi å kartlegge hvorfor teknologien ikke har fått den mottakelsen man hadde sett for seg, hvilke funksjoner helsepersonell og brukere trenger, og hvilke løsninger som finnes. 

Vår rapport bygger på følgende problemstilling og forskningsspørsmål:

Problemstilling

På hvilke måter kan og bør velferdsteknologi brukes i en omsorgsbolig?

Forskningsspørsmål

• Hvilke velferdsteknologiske løsninger er det pr. i dag vanlig å benytte i omsorgsboliger?
• Hvilke erfaringer har beboere og hjelpeapparat gjort seg?
• Vil velferdsteknologi øke beboernes livskvalitet?
• Vil velferdsteknologi bedre arbeidsmiljøet i helsesektoren?
• Er opplæring og brukerstøtte god nok?
• I hvilken grad kan teknologien justeres etter brukerpreferanser?
• Vil effektivisering som en følge av velferdsteknologi komme brukerne til gode?

Noen av målsetningene våre med dette prosjektet:

• Kartlegge hvorvidt velferdsteknologi vil bidra til å opprettholde eller forbedre pleietrengende, pårørende og omsorgspersonellets livskvalitet, selvstendighet, og trygghetsfølelse.
• Vurdere om kompetansen hos installatørene er god nok til å markedsføre, prosjektere og installere velferdsteknologi.
• Vurdere om kompetanse hos helsepersonell er god nok til å kunne få fylt utbytte av installasjonene.
• Finne ut hvor langt man kan gå uten å bryte med etiske lover, og forskrifter som gjelder i omsorgsboliger.

Vi lever i en fungerende velferdsstat, noe som har resultert i en stadig økning av gjennomsnittsalderen i samfunnet, og flere pleietrengende. En ressurskrise er spådd, med mangel på pleiepersonell, boliger og sykehjemsplasser som den største utfordringen. Velferdsteknologi kan være med å bidra til å løse en slik krise.

I denne rapporten har vi undersøkt hvordan bruken av velferdsteknologi fungerer i dag. Vi har intervjuet helsepersonell, brukere, og pårørende om hva de mener om bruk av teknologi i omsorgstjenesten. I tillegg har vi hatt spørreundersøkelser blant elever ved en videregående skole og undersøkt hva folk flest tenker om velferdsteknologi. Basert på disse undersøkelsene har vi dannet oss et bilde hva folk tenker om slike løsninger.

Velferdsteknologien er klar og er her som en videreutvikling av dagens smarthusteknologi. Teknologien er fortsatt under utredning/uvikling og er for de fleste kun under utprøvning. Her er det store forskjeller fra kommune til kommune, noen er kommet langt mens noen ikke er startet enda. Vi vet at det i læreplanen til helse og oppvekstfag er ett mål å lære om velferdsteknologi. Da vi startet prosjektet så vi for oss at vi skulle se mye teknologi og smarte løsninger, men vi kan konstatere at helsesektoren ikke er kommet så langt som vi trodde. Det som oftest blir brukt er enkel teknologi med snor som man drar i for å tilkalle hjelp, og smykker med knapp som kan tilkalle hjelp. Altså enkel teknologi. På en annen side er det også enkelte kommuner som har en eller flere omsorgsboliger med ganske mye teknologi, men dette er på langt nær representativt for gjennomsnittet. 

Undersøkelsene og intervjuene vi har gjort er entydige på at livskvaliteten til brukeren øker, hvis brukeren er åpen for bruk av velferdsteknologi. Brukerne føler i større grad at de mestrer livet, og de føler også trygghet. Teknologien må brukes rett, og den må komme inn i omsorgen så fort som mulig for hver enkelt bruker.

Erfaringene innenfor velferdsteknologi er få, men det er kommet en del pilotprosjekt. Teknologien blir per dags dato utprøvd flere steder, og vi ser at elektrobransjen også har gjennomført noen pilotprosjekter. Mye tyder på at det kun er et spørsmål om tid før man sitter på godt dokumenterte erfaringer, noe vi håper og tror vil skyte fart på installasjon av velferdsteknologi i omsorgsboliger.

Vi kan konkludere med at arbeidsmiljøet blir bedre ved bruk av teknologien. Undersøkelsene og intervjuene viser at personell får bedre tid, og denne tiden kan brukes til å gi bedre omsorg. Eksempelvis har man allerede sett at digital journalføring har frigjort tid.

Når det gjelder opplæring av personell blir konklusjonen at her må det skje noe. Det er veldig lite opplæring og kursing. Kommunene snakker mye om omsorgsteknologi, og får installert noe. De snakker varmt om teknologien, men det virker som om de glemmer noe av det viktigste, altså kurs og opplæring på systemene som det blir investert i.

Teknologien som tidligere er installert er ofte for enkel for at denne kan tilpasses til brukerens behov. Teknologi som i dag er aktuell for installasjon i omsorgsboliger har større fleksibilitet, og kan omprogrammeres for hver enkelt bruker. F.eks X-Comfort og KNX.

Teknologien vil effektivisere omsorgen på mange plan. Fra det helt enkle, som for eksempel digital journalføring, til komplekse helautomatiserte boliger. Det er bare fantasien, og økonomien som setter grenser for hvor mye teknologien kan effektivisere en bolig og hjelpe en bruker.